Utgangspunktet for foredraget er en master som Karl Henrik skrev i 2016. Her er sammendraget av masteroppgaven: Bygdetinget var den viktigste arenaen for samhandling mellom myndighetene og allmuen på 1700-tallet. Der møttes fogd, sorenskriver, lensmann, prokuratorer, lagrettemenn og allmuen til konfliktløsning, bekjentgjøring av kongelige reskripter og forordninger, innkreving av skattene og det ble idømt straff for lovbrudd. På syttenhundretallet økte omfanget av bygdetinget både i omfang og kompleksitet som følge av eneveldets ønske om regulering på nye områder, prokuratorenes inntog og et stadig økende behov for rettslige løsninger på lokale tvistemål. I oppgaven diskuteres konklusjonene flere historikere har trukket om følgene av denne utviklingen; at allmuens rolle på tinget i denne perioden ble redusert til å være statister i egne prosesser. Hovedtemaer i oppgaven er beskrivelse av praksis for oppnevning av lagrettemennene, omfanget av og veksten i tingets virksomhet og beskrivelse av de ulike aktørenes roller på tinget. Dessuten beskrives politiretten, en ny rettsprosess som oppsto som følge av brennevinsforordningene i 1757. Oppgaven bygger på studier og sammenligninger av tingene gjennom tingbøkene for periodene 1738-1740 og 1769-1770 hva angår tingets funksjoner i sorenskriveriet Øvre Romerike og Odalen. Studiene og beskrivelsene av politiretten er fra perioden 1759-1772.
Link til masteroppgaven: Bygdetingets funksjon på 1700-tallet
