På bots- og bededagen i 1814 ble det holdt ekstraordinære gudstjenester i hele landet, med påfølgende edsavleggelse og valg av valgmenn. Valgmennene kom senere sammen og valgte representanter fra hvert amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Målet var å lage en grunnlov.

Jubileumsgudstjeneste 25. februar 2014

kl 11:00 Jubileumsgudstjeneste med liturgiske elementer og salmer fra 1814.
kl 12:15 Kirkekaffe med 200-års jubileumskake
kl 12:45 Prost Finckenhagen, fremført av Øyvind Bohn Vestli, dukker opp med sin skriver for å diktere «adressen» til prins Christian Fredrick.
Tom Ola Halvorsen gjør oss kjent med de ærverdige menn som ble valgt til valgmenn.
kl 13:15 Avduking av minneplakett i Nes kirke. Alle valgkirkene fra 1814 får en slik av Riksantikvaren.

Nesbuenes hyldest til Christian Frederik i 1814 av Helge Neumann

På loftet i Nes prestegård på Romerike sto det for mangfoldige år siden en kasse med gamle dokumenter som min far, prost W. Neumann, gjennomgikk og ordnet. Endel av de eldste dokumenter havnet i Riksarkivet, andre hører fremdeles til prestegårdens arkiv. Blant de siste er også et dokument som det kan være av interesse å trekke fram fra glemselen igjen nå ved 150års jubileet for Riksforsamlingen på Eidsvoll og de begivenheter som gikk forut for den.

Som kjent ble det den 25. februar og de nærmeste uker etter, ^{i 1814, holdt en spesiell bededag i de norske kirkene, hvor Chris}tian Frederiks kunngjøring om Rikets tilstand og den forestående Riksforsamlingen på Eidsvoll ble gjort kjent, og hvor folket med «oppløftede fingre» skulde avlegge denne eden: «Sverge I at hævde Norges selv stændighet og at vove liv og blod for det elskede fædreland?» «Det sverge vi, saasandt hjælpe os Gud og hans hellige ord.» Etter gudstjenesten skulle det velges 2 valgmenn blandt embetsmenn, brukseiere, jorddrotter og gårdbrukere over 25 år. Disse skulle møtes med valgmenn fra de andre sokn i amtet, og seg imellom velge representanter til Riksforsamlingen. Valgmennene skulle ha med seg en adresse stilet til Regenten. Den skulle både være en hyldest til ham, og en bekreftelse på at valget var holdt etter de fastsatte regler. Disse bestemte bl.a. at den ene av de valgte skuIle være bonde, og at adressen skulle underskrives av de tilstedeværende øvrighetspersoner og embedsmenn og 12 av menighetens aktverdigste menn.

Det dokumentet som skal gjengis her må oppfattes som det første utkastet til den endelige adressen, som forsynt med de samme underskriftene og underskrivernes segl ble overrakt Christian Frederik i Eidsvollsbygningens «Rødstue» den 10. april 1814. På enkelte ord nær er adressene helt like. En tør tro at den vi gjengir her er den opprinnelige som ble opplest, vedtatt og underskrevet i kirken på Nestangen den 25. februar 1814. Likeså er det trolig at det er soknepresten J. C. Finekenhagen som har forfattet den og den residerende kapellan Jørgen And. Halmstæd som har satt den i pennen. Etter bededagen har så Finekenhagen gjennomgått den på ny og gjort en enkelt rettelse. Det ser vi av et notat han har skrevet til sin kapellan etter underskriftene på adressen, og en overstrykning på lste side. Notatet lyder slik:

«Kjære Monfrere renskriv nu dette – jeg har ikke forandret heri mer end du ser – her skal trykkes enhver af de underskrivendes Segl under – jeg tror at Interpunctionen kan passere – da jeg har gjennemseet den.» Den setningen Finekenhagen ikke var tilfreds med lød i sin opprinnelige form:

«De har i en beundringsværdig kort Tiid erhvervet Dem kundskab om Landets Tilstand – Dets Fordele og Mangler, som forbauser en tænkende Mand». Siste del av setningen har han så forandret til: «som sætter enhver der har den Lyst at nærme sig til Dem i Forundring.»

I verket om Riksforsamlingens Forhandlinger som ble utgitt i 1914 finner vi i 2det bind gjengitt ordlyden av de adressene som ble overrakt Chirstian Frederik på Eidsvoll. Tydningen av underskriftene har nok voldt visse vansker, og et navn som har vært oppfattet som E. H. Schøien skal utvilsomt være Engebret Strøm, slik det med letthet leses på det opprinnelige utkast. En annen eiendommelighet er at det på utkastet mangler underskrift av Engebrett Ni!elsen 0iset, gårdbrukeren fra Kjensmo som ble valgt til bonderepresentant fra Nes, og som oppnådde å bli varamann for bonderepresentanten fra Akershus på møtet av valgmenn på Ellingrud gård i Aker den 17. mars 1814.

De adressene som ble overrakt på Eidsvoll i 1814 er av forskjellig lengde og innhold. Noen er ganske korte og nøkterne, andre temmelig svulmende av underdanighet og fedrelandskjensle. Nesbuenes hilsen er nok et sterkt tillitsvotum til den «høytelskte» og «Naadigste Fyrste» men mangler på den annen side ikke sansen for eget verd, slik dette avsnittet er en karakteristisk prøve på:

«thi Normanden jubler ikke efter Befaling -Nej han er æde! stolt og ærlig -Tanken er paa hans læber -Han fremkunstler ikke følelser, der ere fremmede for hans Hierte, denne Kunst har han endnu ikke lært -og kan ikke lære den.»

I det hele har nok adressenes ordlyd her i bispedømmet vært preget av biskop Bechs mange hyrdebrev til sine prester. De gikk alle sterkt i favør av Christian Frederik. Men Nesbuenes hyldest er nok også preget av sokneprest Finekenhagens frodige personlighet, Jubeloldingen som er gravlagt under sin støpejernsbauta på «Gamle Nes», et tidstypisk min, nesmerke som bl. a. bærer følgende minnevers:

Hvo hørte vel hans ord i Herrens tempel og troens herlighed erkjendte ei! Hvo saae dens frugt i lærerens eksempel og følte ei hvor skjøn er fredens vei. Også Henrik Wergeland hedret ham med et vakkert dikt etter hans død, og maleren Johannes Flintoe’s portrett av ham henger i sakrestiet i den nye Nes kirke. Han var en mann på 58 år da han trolig forfattet utkastet til den adressen til Christian Frederik hvis ordlyd vi gjengir nedenfor, men han skulle ennå i nær 23 år overleve den 17. mai 1814, og bli vitne til en utvikling som nok var fjern fra deres tanker som var samlet til bededagsgudstjeneste den gamle kirken på Nestangen fredag den 25. februar 1814.

Til NORGES REGENT PRINTS CHRISTIAN FREDERIK

Vi mangle Ord og udtryk for de Følelser af dybeste ærefrygt, og in, derlig Kiærlighed, der fylde vaare Hierter for Dem, Naadigste Fyrste, vi troe, og med inderlig Taknemmelighed mod Gud erkiende, at hans Forsyn styrede det saaledes, at De Naadigste Fyrste, skulde skiænkes os til Norges Held -Hans Forsyn vaagede over Dem paa Deres Rejse fra Danmark til os. Han vil fremdeles give Dem Viisdom og Kraft og Mod til at udføre enhver æde! Hensigt til Landets Vel -alle brave Nordmænds Øine ere henvendte paa Dem -De prøver af Viisdom, af Kiærlighed til os og Vaart Land, af levende og inderlig deltagelse i Vor Stilling, De hidtil har givet os, har indtaget hver redelig Normands Hierte for Dem, levende føle vi hvad vor høitelskte Fyrste har giort, for at skaffe os Brød -og afhielpe Mangel -at udfaldet ikke altid har svaret til Deres Ønsker, maa søges i Begiven, heder, som det ikke stod i Deres eller vor Magt at afværge -De har i en beundringsværdig kort Tiid erhvervet Dem kundskab om landets Tilstand -Dets Fordele og Mangler, som sætter enhver der har den Lyst at nærme sig til Dem i Forundring. Deres kraftfulde Alder, Deres utrættelige Virksomhed, Deres Statsklogskab -alt giver os Ret til at haabe meget af Dem -De Anstalter De har truffet til Landets Forsvar -ere, som mand kunde vente dem af Norges nuværende Regent -De Mænd De har valgt til at anføre Tropperne, har Nationens Tillid -Kort: Naadigste Fyrste, vi hylde Dem som Norges Regent, med den ærefrygt -med den inderlige Kiærlighed, med den ubegrænsede Tillid -og med de Følelser som en Fyrste kan ønske af et trofast og hengivent Folk -Dog dette behøve vi ikke at vidne Dem vaar høitelskte Fyrste -Den inderlige Hengivenhed, den Jubel der har mødt Dem, hvor De har draget frem igjennem Landet -har viist Dem Naadigste Fyrste hvor høit De er elsket -thi Nordmanden jubler ikke efter Befaling -Nej har er ædel -stolt -og ærlig -Tanken er paa hans Læber -han fremkunstler ikke Følelser, der ere fremmede for hans Hierte, denne Kunst har han endnu ikke lært og kan ikke lære den.

I overensstemmelse med Deres Befaling Naadigste Fyrste, have vi underskrevet denne Addresse til Dem -der er et svagt Aftryk, ikke allene af Vare, men af alle tilstedeværende Huusfædres Følelser i Næss Sogn.

Efter Deres Naadigste Befaling -have vi udvalgt disse 2de Mænd af dette Sogn -til underdanigst at nedlægge denne Addresse i Deres Haand, og møde ved den berammede Forsamling af Nationens udvalgte Mænd -nemlig: af Embedsklassen -Jacob Christian Finckenhagen -provst og Sogneprest til Næss og af ‘Bondestanden Engebret Nielsen øjset -Gaardbruger paa Kjennesmoe i Næss. Næss Sogn paa Øvre Rommeriget i Næss Hovedkirke efter Gudstiensten paa den anordnede Bededag den 25de Februarii 1814

J. C. Finckenhagen, Provst over Øvre Romeriget og Sognepræst til Næss

Abelsted, Ritmester

Halmestæd, resid. CapelIan til Næss

Smidt, Procurator

Hertel, Landhandler

Reich, Lensmand

O. B. Ørbech, Examinatus juris og gaardbruger

And. Schøyen, gaardbruger

l. Holter, Examinatus juris

J. Engelstad, afskediget Vagtmester

Halvor Brustad, Gaardebruger

Ole Esvold, Gaardebruger