Den gamle brua på Årnes var fra 1909. Årnesbrua var en av de lengste i landet da den åpnet, men var for smal til at to kjøretøy kunne møtes. Den første Årnesbrua ble sprengt i 1940 for å hindre tyske okkupasjonsstyrker under angrepet på Norge i å komme fram med biler. Brua ble siden reparert, først med en smal gangbru, siden for kjøretøyer.
Årnes gamle bru, var en av bruene som Aulie-ruta benyttet. Brua var til tider bevoktet av tyske vaktmannskaper fra Runnileiren. Guttene Ole og Åge Aulie (8 og 6 år gamle ved krigsutbruddet) ble ofte benyttet som speidere for å avklare om det var vakter på brua, før flyktninger ble ført over. Det var ingen som reagerte på et par guttunger som løp rundt og var nysgjerrige. Var det vakter der, måtte man enten prøve Vormsund brua, eller vende tilbake til Røa (hjemstedet) og prøve igjen senere. (Se kart)
Runnileiren hadde til tider 1200 tyske soldater og offiserer, i tillegg var det ved Betel, rett utenfor Årnes sentrum, en grensepoliti (GREPO) forlegning med 20-30 grensepolitisoldater. De valgte som regel å føre flyktninger forbi Runnileiren, da denne for det meste besto av soldater som skulle hvile fra tjenesten fra blant annet østfronten, og ikke iherdige tjenestemenn som grensepolitisoldatene var.
En alternativ rute var igjennom Vormsund. Valgte man denne ruta, gikk ferden opp langs vestsiden av Glomma, for så å krysse Glomma ved Seterstøa eller Disenå. Her kunne grenselos Bjarne Vinju overta og føre flyktningene videre til Bjørknes. Andre ganger var det Agnes Aulie som kunne føre flyktninger fra hjemstedet og opp langs Glomma, for så å la mannen Einar som hadde vært i område og ventet, føre de videre fra Seterstøa eller Disenå til Bjørknes.