Her på Bolfoss levde brødrene Kristian og Helge Bolfoss. Begge var aktive i flyktningtrafikken. Selv om de nevnes her som en del av Aulieruta, var de også aktive og hjalp andre utenom den organiserte flyktningtrafikken. De var fortsatt aktive etter at Auliefamilien selv måtte rømme høsten 1944.
Hit kom flyktningene sammen med losene fra Bjørknes, om de ikke ble ledet ned til Skjervangen og Wiggo Ljøner. Kristian Bolfoss ledet så flyktningene videre til grensen ved Tannsjøen og pekte ut retningen videre for Flyktningene. Det hendte at flyktninger gikk seg vill og kom tilbake over grensa, og de måtte på nytt føres til grensa og da gjerne helt frem til Mørkerud.
Her på Bolfoss lå det også en grensepolitistasjon (GREPO). Den var ikke fast bemannet, men i løpet av den tiden den var virksom, klarte tjenestemennene som virket her å arrestere ca 20 villflyktninger (flyktninger utenfor organiserte ruter).
Det fortelles at en GREPO mann kom til den lokale butikken med to rømlinger han hadde tatt. Kristian Bolfoss var til stede. Grepomannen gikk inn i butikken for å ringe til tyskerne på Kongsvinger for å få de til å sende en bil for å hente rømlingene. En av rømlingene spurte de andre som var til stede ved butikken om hvordan han kunne komme seg vekk. Kristian Bolfoss svarte at det nå bare var å løpe rundt huset og inn i skogen så var de berget. Da politimannen var ferdig i telefonen, så han at flyktningene var borte, han løp etter og sendte noen skudd etter de, men lyktes ikke i å hente de inn igjen.