Her på Skjølåbråtan bodde Åge Wiggo Ljøner. Han kom inn på Aulieruta i 1942/43, men hadde fungert som los helt siden 10. april 1940, da han loset Minister Niels Christian Ditleff over grensa bare 15 år gammel. Han fortsatte med losing av villflyktninger (flyktninger utenfor organiserte ruter). Han hentet ofte flyktninger på blant annet Bjørknes, Bolfoss, Dammen og Kisvika. På en slik tur kunne han bruke to netter og en dag, da de hovedsakelig gikk om natten og lå i ro om dagen.
I 1944 gikk Åge Wiggo også formelt inn i XU som kurer
I sin tjeneste på Aulieruta møtte han ofte flyktningefølget ved Kisvika eller Buvika. Var vannet åpent, så rodde han følge ned til Kråkfoss. Noen ganger pekte han ut retningen videre til Mørkerud, et lite småbruk på svensk side som var kjent for å hjelpe flyktninger. Var det vinter eller utrygt å benytte båt, måtte man gå langs vannene.
Åge Wiggo måtte holde seg inne med tyske tjenestemenn, da disse ofte kom innom tollstasjonen som var betjent av hans far her på plassen. Dette ga ham et rykte for å være «stripete» (tyskvennlig) i område. Han fikk en attest etter krigen av blant annet Kurersjefen i XU (Etterretningsorganisasjon) Johan Grøttumsbråten og Einar Aulie, som bekreftet hans innsats for Norge under krigen.
Åge Wiggo bodde ofte i andre etasjen på skolestua som står ovenfor tollstasjonen. Her hadde han ordnet seg med et tau som han kunne benytte om han måtte rømme ut igjennom et vindu i andre etasje hvor han holdt til. Det hendte han hadde flyktninger innlosjert her, i påvente av at de kunne føres over til Sverige.