Mörkerud hadde under krigen ingen veiforbindelse i umiddelbar nærhet. Plassen lå avsides til og var derfor en ideel plass for illegal trafikk. Den norske ministeren Niels Christian Ditleff hadde blitt loset over grensen til Mörkerud av Wiggo Ljøner allerede i april 1940 for å skaffe kontakter på svensk side. Det skrives at så mange som 12000 norske flyktninger fant veien til Sverige over Mörkerud, og at så mange som 2000 fikk mat og hvile her.
Her på Mörkerud holdt ungkaren Olof Olsson til sammen med sint tante Lina Olsson og onkel Sigurd Olsson. Lina og Sigurd var de som tok seg særlig av flyktningene som kom. Her fikk flyktningene hvile, og mat før ferden gikk videre blant annet til militærforlegningen på Högsäter. Fra Högsäter ble flyktningene sendt videre til Kjesäter som var et sentralmottak for norske flyktninger.
Ofte lå det tett i tett med flyktninger på gulvet og ikke sjelden fikk flyktningene overta sengene i huset. Det kunne foregå omtrent slik: Klokka seks om morgenen banker en gutt på døra og spør om han er i Sverige. Klokka ni banker ei dame på. Mannen sitter vest for sjøen og venter. Han er så sliten og må samle krefter til innspurten. Utpå dagen kommer det inn noen til. Om kvelden står en student på trappa og er ganske medtatt. Neste natt kommer en gruppe med østerrikere, samme natt 15- 20 russere, og dagen etter en flokk fra Belgia. Aulieruta hadde Mörkerud som sin endestasjon før myndighetene i Sverige tok imot flyktningene.
Olof Olsson ble raskt en viktig aktør i det norske motstandsarbeidet. Han fungerte som kontaktmann med Redaktørene Segerstedt og Nerman. Han hadde også kontakt med en norsk politimann (Kristian Ekeheien) som var fra Vestmarka men jobbet i Oslo. Disse jobbet aktivt med pengeruta og sendte penger inn til norsk side. Penger som skulle finansiere motstandskampen. Etter hvert fikk han i oppgave å kjøpe norsk valuta av svenske spekulanter, totalt ca 1 000 000 kr.
Han ble etter hvert engasjert av milorg og e- tjenesten og fungerte som en sambandssentral ved Mörkerud.
De tre første årene av krigen ble han gått etter av svensk politi, og arrestert minst to ganger. Men fortsatte sin gjerning etterpå.
Olof formidlet også Limpets (Sprenglegemer) som ble brukt i skipssabotasje i Norge. I tillegg er det skrevet at tungtvannsprøver ble smuglet ut av Norge over Mörkerud
En periode huset også Mörkerud commandogruppen Hector. Disse måtte flytte opp i Nissedråga, ikke langt fra Langebekk, da landfiskalen Åke Hiertner fikk vite om tilholdet på Mörkerud. Åke Hiertner er omtalt som en iherdig og tjenesteivrig person og sendte flere norske flyktninger tilbake til Norge. Med en Landfiskal som Åke Hjertner i område, var det et farlig arbeid menneskene på Mörkerud bedrev.