Leder Berit Ring ønsket velkommen til turen på vegne av Raumnes Historielag. Hilde Hagen orienterte om turen og de guider som skulle orientere oss på turen. Paal Kjuus var sjåfør på turen.
Ferden startet langs Øvre Hagaveg, og her fortalte Ivar Skogheim om mye selvopplevd fra han vokste opp her, – og noe som han har lest seg til. Det første området er Drognes. Fra gammalt av fantes det også ei Drognes kirke. Den lå der Raumnes Bruk hadde sitt administrasjonsbygg (nå ved Stangeskovene).
Det var Jakob Søgaard som etter krigen var pådriver for å få laget det som nå er Øvre Hagaveg. Han begynte på midten med Knatten, slik at veien måtte bygges videre i begge retninger for å kunne nå henholdsvis Årnes og Haga.
Nærmere Haga guidet Tom Jøran Bauer oss. Tom Jøran har ikke bodd der, men i anledning en bok han skriver om Haga, har han intervjuet mange om stedet. Framtun skole ble bygd 1955, og på den tiden var vegnettet rundt i en dårlig forfatning.
Juleutstilling 1961 hos K. Støverud- Dagligvarer, Haga. Digitalt Museum, foto Marit Støverud
—Juleutstilling 1961 hos K. Støverud- Dagligvarer, Haga. Digitalt Museum, foto Marit Støverud
Kokkim startet butikk på Haga rundt 1920. Støverud overtok denne rundt 1950.
Haga IF har sin idrettsplass på Munkerudmyra. Dette var fellesbeite frem til 1960.
Krysset hvor Øvre Hagaveg møter Nedre Hagaveg ligger på Munkerudteiet. Kommunen brukte forkjøpsretten og kjøpte Munkerud i 1920. Fra denne ble det parsellert mange tomter.
Det har vært mye næringsliv i mange år på Haga, men det meste er nå borte. En av disse var Ragnar Evensen som drev fjørfeproduksjon til ca 1980. Udenes sparebank bygde i 1896 et hus i to etasjer – Elvhaug. Her var det senere husmorskole. Og i 1943 ble huset solgt til sanitets- og misjonsforeninger. I dag eies huset av omdiskuterte MC Gremium. Haga samfunnhus ble bygget i 1950
Området ved jernbanen ble sentrum på Haga. Jernbanen kom i 1862, og her var det sundsted. Ivar Mørkved drev blant annet hotell og drosjevirksomhet her. På Haga var det på det meste 5-6 butikker, samvirkelaget var det siste som ble lagt ned i 1993.
Videre passerte vi området hvor Alna Teglverk hadde sin produksjon fra 1964 til 1989. De har blant annet levert de kunstnerisk utsmykkede teglsteinene til Oslo Spektrum. I nærheten hadde Ramme-Hansen kiosk. Og i krysset mot Aulifeltet ligger Betel.
Nederst i Aulifeltet var Sandnes-kroken, en stille avsidesliggende plass. Dette er nå Auli senter og KIWI med yrende liv.
Fra Rånåsfoss overtok Svein Sandnes guiding og fortalte om den nye og gamle brua, og Akershus Energiverk sitt anlegg. Videre inn i Blaker fortsatte vi forbi Eid-gårdene.
BlakerSkanse2Første stoppested var Blaker skanse. Her ble vi møtt av kommandant «Adam Trallau». Han fortalte at festningen ble bygd i 1683 for å forsvare seg mot svenskene. Denne Adam var særs skrivefør, så det er mye god dokumentasjon fra hans tid på Blaker skanse.
Festningsvollen består av en femkant, hvor «hjørnene» kalles bastioner. Området mellom bastionene kalles kurtiner. Her ble vollene bygd med 45 graders vinkel. På Blaker var det mange kanoner, men de hadde små kaliber. Blant bygningene på Blaker skanse finner vi Kommandantboligen som ble bygget i 1813. Den ble akkurat ferdig til vi kom i union med «fienden» Sverige i 1814. Bygningen brant i 1973, og ble satt opp igjen i samme stil utvendig.
Artilleribygningen er fra 1751. Smia er bygget i samme stil som artilleribygningen. Blaker skanse ble nedlagt som festning i 1820, o g kom i privat eie i 1893. I 1916 kjøpte staten Blaker skanse, og opprettet Statens husflidsskole. Fra 1976 hadde denne status som høgskole. Høgskolen i Akershus underviste i formgiving og produktdesign frem til 2003. «Adam» fortalte at offiserer snakket fransk seg i mellom, de snakket tysk til soldatene, og snakket norsk til hunden.
Videre tok vi turen videre til Slora mølle. Den ble bygde i 1908, og var da moderne. Det har vært mølledrift i området lenge før dette. Dagens mølle var i drift frem til 1962. Blaker og Sørum Historielag har overtatt mølla, og jobber aktivt med å gjenskape mølledriften. I Slora mølles venner er det mange ildsjeler.
Videre gikk turen til Bøhs-smia og Bøhs-saga. Før vi tok saga i øyesyn var det på tide med å nye medbrakt kaffe og mat inne på låven. Her var det fine bord og benker, og et flott «museum» med utstyr fra saga og gårdsdriften. På saga fikk vi blant annet se Bøhs-sparken.
På veien videre stoppet vi nede ved veien der Bøhs-smia ble satt opp i 1926. Her ble det senere også trevare. Her ble det produsert dører, vinduer og listverk. Her var det drift til 2014.
Så kjørte vi innom Kjærnsmo gartneri og gården Kjærnsmo. Kjærnsmo brant i 2003, men er bygget opp i en lit mindre utgave,
Siste stopp var ved Auli kirke. Her ønsket Knut Sinkerud oss velkommen inn i kirka, og fortalte og viste bilder om Auli kirke sin historie. Auli var på 1800-tallet en del av Udenes sogn. Veksten på Haga kom med jernbanen, og behovet for en egen kirke var økende. Amund Hansen på Auli mellom var i herredstyret fra 1871. Han sendte på vegne av grenda en søknad om kirke i 1902, men den ble avslått. Den 18 år gamle Halvor Grøndahl ga tomt til kirka. Ole Fallet var bestyrer på Kjærnsmo gård, og snakket med grosserer Thv Meyer som hadde Kjærnsmo som feriested. Meyer bidro bl.a. med tømmer slik at kirka ble bygd ferdig i 1905 med private midler. For at kirka kunne innvies måtte den sikres med vedlikehold. Amund Hansen på Auli midtre garanterte for vedlikehold, slik at kirka ble vigslet 23. januar 1907. Kirka ble forsøkt gitt som gave til kommunen, men dette ble avslått. I 1950 søkte Inga Auli som da hadde Auli midtre om kommunen kunne overta vedlikeholdet. Kirka ble pusset opp før kommunen godtok dette sju år senere, mot 30.000 kroner i «medgift» til kommunen.
Turen fortsatte samme rute langs Øvre Hagaveg tilbake til Årnes. Takk til Hilde som har organisert en flott tur, og til alle guider som har bidratt til mye informasjon om bygda vår.
