Området vi går i er historisk knyttet til gårdene Udnes, Brauter, Frøyhov og Lundberg. Her er også det eneste dokumenterte sporet av Nes Bygdealmening. Dessuten er det begynnelsen av det andre store vassdraget vi har i bygda, Haldensvassdraget. De første som satte spor etter seg her inne var de som tok ut kleberstein i Folvelsetera i 1. halvdel av det 19. århundre. Størrelsen på dette klebersteinsbruddet tilsier at det har vært «industriell» drift og mange folk involvert. Dessverre skal vi ikke besøke dette denne gangen.
Skogsdrift var jo naturlig her hvor det var mulig å fløyte tømmeret ut. Det første som ble solgt fra Norge, var hope bord av tykkelse 1 1/2″, og i årene ca. 1300 var prisen (omregnet til 1968 kr) kr. 4,58 pr. tylft, men denne prisen steg relativt raskt, for i 1323 er prisen oppgitt til kr. 14,38 pr. tylft. Prisene har imidlertid gått sterkt opp og ned gjennom tidene. Variasjonene henger sammen med krigene som ble ført. Vi vet at i Nes var prisen i 1714 kr. 4,80 pr. tylft for 6 alen 12″ tømmer levert på stranda ved Flolangen (Haldenvassdraget). Det var Kongen (Kirken) som eide det meste av skogen, og bøndene måtte i perioder søke om å få hogge trevirke til husbehov. Ellers ble det etter hvert satt mange restriksjoner for avvirkningen, idet kongene var redde for at skogene skulle bli rasert. I O. Olafsens oversikt over bygdealmenninger i Norge nevnes Nes Bygdealmenning. Den er nevnt i forbindelse med bortleie av seterbeite fire ganger mellom 1667 og 1759, og det synes nokså opplagt at den har ligget i den sørøstlige delen av bygda, sannsynligvis rester av en middelalder-allmenning som omfattet hele den del av Nes som vi i dag kaller Skauen, og som stort sett må ha blitt delt mellom gardene på Øststranda allerede på 1500-tallet eller før.
Vi siterer om dette fra O. Olafsen
«Nes Bygdealmenning. - I den ovenfor anførte Indberetning fra Fogden Dorph i Ø. Romerike (G.F. A. *) Ark, F. 21,7) samt den medfølgende indberetning fra Lensmanden i Nes af 11. Sept. 1 759 omtales Nes Bygdealmenning. Lensmanden beretter, at han ved Samtale med to Mand, som havde sin Kund-skab fra sine Forfædre, havde efaret, at der i Nes Sogn var en Almenning, men han vidste ikke, hvor den laa. Som Vidnesbyrd om Sandheden heraf anfører Fogden, at Kjølen Sæter af Fogden var bortbygslet i Nes Bygdealmenning. Den havde tidligere været bevilget Even Frøhaug til Sommerhavn, efter den Maade Loven foresiger og bevilgedes nu paa samme til en anden Mand, formentlig Eftermanden paa Gaarden. Bygsel-seddelen var af 22. April 1748. Ligesaa anførte han en lignende Bygsel-seddel af 20. Mai 1719 paa
Sæterhavn og Støl ved Østre Ende av Træsjøen. Endelig anføres en Bygselseddel af 23. Marts 1667, hvorved 3 Mand i Nes Sogn paa H. Maj. Vegne bevilgedes frit Sæterbeite i H. Maj. Almenning til Nes Sogn ved Kjølen strækkende sig til Urskogs Raa-dele. (Her kan ogsaa merkes en Designation over Sager i Ø. Romerike af Fogden i 1732, hvor han nævner Østmarken i Nes Sogn, hvor der havde været en god Skog, som nu var udhugget og tildels brændt. (G.F.A. Ark. B.8.). Efter de nævnte Steder maa Almenningen have ligget i den syd-østlige Del af Sognet.»
På 1600-tallet fantes sameier eller i allefall setersamarbeid på Skauen. Som vist i Nes bygdebok IV s. 330-333 setret vanligvis to eller flere grannegarder sammen.
*) Generalforstamtet
Spor etter denne setringa til Frøyhov finner vi igjen i navnet Frøyhov vangen / Frøyhovlia. Ved å studere terrenget kan man se hvor vangen har vært, men det har ikkje vært mulig å finne rester etter hus. Buskapen ble fraktet med flåter over Glomma og det var en lang og slitsom tur både for folk og dyr. Når bruken av Frøyhov vangen opphørte er usikker. Nærheten til Bergersetera kan indikere et mulig samarbeide om seterdriften. Det eldste diplomet hvor Frøyhov er nevnt er fra Oktober 1325 og skrevet på Fyrri og omhandler : "Gudmund, Prest paa Skedsmo, Peter paa Freyhof og 4 Andre bevidne Sæbjørns Salg til Haakon Kusker af en Del af Gaarden lille Vanseim".
På 1600 tallet fikk vi en innvandring av finner i området og det er mulig noen av de gamle setervangene ble tatt opp av disse. Navnet Fallet kan indikere noe slikt. I Flolangen ble det i 1976 funnet en stokkbåt som aldri er blitt datert. Den er 6 m lang og 0,58 m bred. Finnene brukte slike båter, men den kan like gjerne vært brukt i forbindelse med klebersteinsutvinningen. Da befolkningen økte utover l800 tallet ble mange av de gamle setrene / finneplassene til husmannsplasser.
Fløtning fra Flolangen, Øysjøen og Floen i Haldenvassdraget.
Notat av Oskar Kjensli April 2003
Flolangen dam var eiet av: Saugbruksforeningen, Kjuus og Nes kommune med 1/3 hver. For bruk under fløtningen ble det betalt en damavgift på 4 skilling pr. tylft = 13,33 øre. Avgiften ble betalt gjennom Fløtningsforeningen og belastet den enkelte tømmerkjøper. Dammen var en enkel trekistedam som ga reguleringshøyde på 1,50 meter. Det var bygget ny dam i 1882.
Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) har et vassdrags-nivellement langs hele
Haldensvassdraget. I sitt nivellement "Hølandselv Bl. 2" oppgis damkronen = 191,36 og bunnstokken i nåleløpet er = 189,86 - altså 1,50 m reguleringshøyde. De oppgir et fastmerke-bolt i fjell ca. 2,50 m nordøst for dammen. Bolten har høyden 191,854 og er merket FM 19-hugget i fjell. Fra Flolangen ble det fløtet siste gang i 1923, og fra
Øysjøen i 1928. Dammen ble revet og bunnen senket i 1944 slik at vannet fikk fritt løp. De 8 arbeiderne som utførte arbeidet hadde 2 kr. pr. dag. Mann med hest som kjørte torv til bygginga hadde kr. 3,50 pr.dag.
Ved å kontakte tidligere direktør i Haldensvassdraget, Tore Paulsen-Næss, var han vennlig å sende meg disse opplysningene.
Oskar Kjensli
En oversikt over folk og dyr i 1865.
Sleppa
Sleppas historie hører nøye sammen med Brautersetera. Ole Erik Eiers bok "Gamle boplasser på Skogen " gir en grei oversikt over den kjente historien Sitat:
Brautersetra ligger i nordenden av Øisjøen, omlag 500 meter fra grensen til Aurskog og har i sin tid tilhørt Søndre Brauter seterskog.
Den første i Brautersetra som en med sikkerhet kjenner til, var Ole Sypriansen. Han kom fra Aurskog i 1834 og var sønn av Syprian Eriksen fra Tangen under Ovlien, og
etterkommer av finnen Sigfrid Pedersen i Mangen. Hans kone var Mari Gudmundsdatter fra Vika i Aurskog. Marie ble enke i 1875 og bodde i «Lillebygningen» ved Brautersetra, det vil si Sleppa, sammen med sin datter. Det var yngste sønn, Peder, født 1826, som fortsatte her etter sin far, og ble gift med Berthe Gorine Paulsdatter Drognes. Peder Olsen ble enkemann i 1865 og bodde her med 5 av barna.
I 1840-årene bodde også Ole Hansen og Anna Kathrine Olsdatter her med to barn, antakelig i Sleppa. Omkring 1900 var flere ektepar boende i Brautersetra i kortere tid. Det var Karl Kaspersen og Anna, Anders Monsen, Johan Bogerud, Kristian Mangen med foreldre, og Arne Johansen. Kristian Sinkerud bodde i Sleppa i 1920. Den neste i Brautersetra var Gustav Johansen fra Sverige og Marie Antonsdatter fra Brauterfallet i tida 1912 - 1917. De to eldste barna ble født der. Derfra flyttet de til Tangen, seinere Nybakk. Fra ca. 1912 kom den gamle slekta tilbake med Bernt Johansen, som var dattersønn til Peder Olsen. Bernt var født i 1883 og sann av Johan Kasper Larsen Bjørknes og Mathilde Indiane Persdatter. Han var gift med Hulda Olsen fra Ed i Dalsland, Sverige, født 1881. De bodde først i Sleppa, der to av barna ble født, før de
overtok etter Gustav. De fikk 9 barn. Ole Brauterseter fortsatte på bruket til 1969, da han flyttet. Han har fra den tid brukt skolestua til snekkerverksted. Hvor gammelt
våningshuset i Brautersetra var, er ukjent, men den sto først på haugen ved siden av der skolebygningen står. Skogeieren, Marius Ihle, flyttet bygningen nærmere Øisjøen før 1920. Nå er den omgjort til fritidsbolig av Bernt, som er sønn til Jens Brauterseter. Den gamle Låvebygningen står fremdeles, men fjøset er revet.
Putten sag
Brauter skog 174/2 Eier: Olaug Ihle.
På dette stedet hadde Sigvart Ihle Runni sagbruk i 1916/17. Sagmestere var gamle Anders Høgda og Harald Sagbakken. Reidar Pedersen var bakgutt. Fyrbøteren på dampmaskinen het Solbakken, fra Sørum. Hans Sjøli v/Ulviken i Aurskog var blant tømmerkjørerne. Han kjørte 8 vendinger pr. dag fra Heje skog. Vesle Anders Høgda har fortalt at han skulle få gevær hvis han bar mat til sin far hele vinteren. Det var en veg på 10,5 km i luftlinje. Han gikk fra Takholtlia - Romsjøen til vestenden – Holmen – Lundbersetera – Brauterfallet - til Putten.
Frøyhov vangen / Frøyhovlia
Det vi kjenner til om dette stedet er beskrevet side 3 og 4. Dessuten var eieren av Bergerseteren og eieren av Frøyhov i slekt. Et samarbeid om setring er vel ikke usannsynlig.
Bergersetera eller Østbergersætera som det heter i folketellinga i 1900.
I 1900 bodde Engebret og Mathilde Hedvik her med barna Kristian, Hans, Teoline Emilie, Johan og Ole.
Ole giftet seg med Borghild, og de fikk 10 barn. Barna gikk på Brauterseter-skolen, men ble konfirmert i Aurskog kirke. Dette var den siste fastboende familien her. De flyttet herfra i 1949. Plassens opprinnelse er ikke kjent, men kan ha begynt som seter en gang i middelalderen. Plassen kan også ha blitt benyttet av finnene som innvandret i distriktet. Plassen tilhører i dag Saugbruksforeningen. Huset satte Ole opp i 1920 årene.
Brauterfallet
Eller Faldet søndre som det heter i folketellinga 1865.
Familien som bodde her i 1865:
Fornavn Etternavn Familiestatus Sivilstand Alder Kjønn
Ole Peders. Husf. G 44 m
Elen M. Andersd. Hans kone G 44 k
Peder Ols. Deres Søn ug 20 m
Christian Ols. Deres Søn ug 16 m
Ole Ols. Deres Søn ug 12 m
Anthon Ols. Deres Søn ug 6 m
Johan Ols. Deres Søn ug 3 m
Casper Ols. Deres Søn ug 1 m
Lina Olsd. Deres Datter ug 10 k
Maren Olsd. Deres Datter ug 8 k
Sofie Olsd. Deres Datter ug 5 k
Men husmannskone Katrine Olsdatter døde der i 1848 og husmann Søren Sørensen døde der i 1857. Navnet fallet indikerer en begynnelse som rydning under finneinnvandringen.
Det var også omgangsskole i her til Brauterseterskolen var
ferdig i 1924.
Nedre Nvbakk
I 1865 bodde denne familien her:
Ole Jakobs. Husfader Husmand med Jord g 45
Birthe Nielsd. hans Kone g 47
Hans Ols. deres Søn ug 20
Nils Ols. deres Søn ug 14
Christian Helles. Tjenestedreng ug 16
Maren Engebretsd. Tjenestepige ug 19
Fredrik Thesaro har ham for Betal ug 24
Johanne Tronsd. har henne for Betal ug 13
Familien forsvant til Amerika i 1880 åra sies det.
Hustuftene her måler ca 6,5 x 10 m. Det som antagelig var fjøset måler 8 x 10 m. Det er telt til 58 ryddningsrøyser i området. Nedre Nybakk Sag lå like ved og var i drift i årene etter 1900. Det ligger også en stor kullhaug igjen ikke langt fra saga. Antagelig har prisen på trekull falt så ingen fant økonomi i å frakte det ut.
Udnessetera
Hvor gammel seterplassen er kjenner vi ikke til, men det er vel ikke usannsynlig at det ble setret her samtidig med at Frøyhov setret på kjølen mot Aurskog. Kanskje var det et bra sted å holde vakt om fiender skulle komme inn i landet. I alle fald var det branntårn her fram til 1930 årene. Da ble det bygget nytt tårn i Nybakk. Fra 1840 åra var det husmannsplass her.
Jakob Arnesen var den første kjente her. Barnebarnet Mathea har fortalt at de måtte gjete buskapen på grunn av rovdyrene. En gang var ulven like ved butrappa. Mathea var født i 1864. Hennes barnebarn, Signe Strømseter har skildret sin oppvekst i boka "Glimt fra livet på skogen" Med 12 barn bakte mora ca 30 brød i uka.
I 1865 bodde denne familien her:
Lars Jakobs. Husf. Husmand med Jord 41
Christine Larsd. Hans Kone 41
Laurits Lars. Deres Søn 12
Mina Larsd. Deres Datter 11
Indiane Larsd. Deres Datter 9
Karen Larsd. Deres Datter 6
Thea Larsd. Deres Datter 6
Mathea Larsd. Deres Datter 1
Maren Isaksd. Tjenestepige 40
I 1900 var dette familien her:
Halvor Hansen g Husmand m J Skovarbeide 1866
Mathea Larsdatter g Husmandskone 1865
Harald Halvorsen ug Søn 1890
Kristine Halvorsen ug Datter 1892
Karen Halvorsen ug Datter 1893
Lars Jakobsen e Føderaadsmand 1825
Kaspara Johansen ug Husgjerning og Kreaturstel 1881
Harald født i 1890 giftet seg med Borghild Tranden fra Aurskog og de fikk 12 barn.
Vi ser at det er samme familien som har bodd her gjennom årene og store ungeflokker som vokste opp her. Harald Udnesseter kjøpte stedet av Niels Stang i 1965.
Her ble myrene utnyttet maksimalt. De brukte truger på bakbeina til hesten når myra var blaut. Tradisjonelt handlet folkene her i Lierfoss og varene ble levert ved Sinkerudvelta.
Øvre Nybakk
Området rundt Nybakk bærer preg av at det har blitt brukt i eldre tider enn det plassen er fra. Mest sannsynlig er sporene etter svenskfinnene som kom til distriktet på 1600
tallet.
De første vi kjenner som bodde her i 1865
Ole Ols. Husfader Husmand med Jord 54
Berthe Nilsd. hans Kone 54
Andreas Ols. Tjenestedreng 26
Karen Johannesd. Pleiebarn 15
I 1900 bodde denne familien her:
Kasper Kristensen g Husmand m J Skovarbeide 1867
Oline Hansdatter g Husmandskone 1859
Karl Olsen ug Dagarbeider Skovarbeide 1880
Kristian Kaspersen ug Søn 1888
Hanna Kaspersdatter ug Datter 1891
Sønnen Gunnar tok over plassen i 1945 og familien bodde her til 1969. Gunnar hadde mange timer i brannvakttårnet som lå ca. 800 m nord for Nybakk. I dag er Nybakk
skogshusvær og feriested til familien Stang som eier plassen og omliggende skog.
Nordre Brauterfallet
I 1865 bodde denne familien her:
Søren Ols. Husfd. Husmand med Jord 32
Dorthea Olsd. hans Kone 39
Berthe L. Sørensd. deres Datter 6
Anna K. Sørensd. deres Datter 2
Berthe Jonsd. hans Moder 74
Casper Anders. Tjenestedreng 18
Lars Ols. Logerende Dagarveid. 31
Familien i 1900 var:
Dorthea Olsdatter Husmandsenke 1827
Peder Johansen Skovarbeide 1873
Karoline Sørensdatter Husgjerning 1864
Vilhelm Johansen Dattersøn 1891
Peder Halvorsen Kjuus, Nes Skovarbeide 1857
Sofie Sørensdatter Husgjerning 1860
Thora Pedersdatter Datter 1888
Olava Pedersdatter Datter 1891
Gina Pedersdatter Datter 1895
Her var det jordlapper spredd over et stort omrade. Kjelleren
ligger i en rund sandhaug øverst mot nord av eiendommen.
Kjelleren ble brukt i felleskap med Søndre Brauterfallet
Øversetera
Vi kjenner lite til historien om denne plassen. Bør kanskje sees i sammenheng med Brautersetera da arealet rundt denne er for lite til å vare hele sommeren til setring for en stor besetning. Hvis noen kjenner historien til dette stedet er vi takknemlige for å få denne.
Det ser ut som setervangerene har ligget i området mot Søndre Brauterfallet. I området er det rester etter eldre ryddningsrøyser. Kan det tenkes at plassen ble til etter at noen hadde svedjet og forlatt området. Når området hadde blitt grasbevokst var det ypperlig til setring.
Kullhaugen ved «Ner Nybakksaga»
Rett etter 1900 ble det brent mye trekull i Nes. I ca. 1910 falt prisene drastisk. Vi kan finne tilsvarende hauger rundt i Nes fordi det ikke var lønnsømt å frakte det ut.