Bjørn Viggo Larsen i Funnefoss Oldtidsveikomité forteller til Nesinfo at Statens vegvesen nå har sagt seg villige til å betale for tre opplysningsskilt nede ved Funnefossen. Skilt skal plasseres i skogen mot Hagen Strand, samt to ved Funnefoss Museum.

Funnefoss Oldtidsveikomité sendte fredag 12. april sitt tekstforslag til Statens vegvesen. På vårt foto viser Frits Wahlstrøm frem en ”dummy” av skiltet som skal stå nede ved Funnefoss Museum.   Litt av skissert tekst fra Funnefoss Oldtidsveikomité til Statens vegvesen ser du nedenfor: En gruppe mennesker arbeider nå iherdig med å etablere en sammenhengende lang sti på Opakermoen. Gruppen kaller seg for ”Funnefoss Oldtidsveikomité” og er en undergruppe av Raumnes Historielag.

I 2012 mottok Funnefoss Oldtidsveikomité nesten 90.000 kroner fra næringsfondet. Beløpet skal i hovedsak benyttes til å etablere en bedre farbar trase fra Hagen strand og mot Funnefoss museum og Fosseie.   – Vi planlegger en lang og flott trasé på Opakermoen. Vår første strekning omfatter Hagen Strand og litt øst for Funnefoss Museum. Med oss på laget har vi mange ildsjeler, lokale grunneiere, Nes kommune og Statens vegvesen, sier utflyttet nesbu, Bjørn Viggo Larsen til Nesinfo. Larsen fungerer som leder for Funnefoss Oldtidsveikomité.

NASJONALT VERNEVERDIG VEIMINNE

Fra de eldste tider var Glomma og Vorma ferdselsårene i Nes. Oldtidsveien gjennom Nes har sin historie mer enn 1000 år tilbake i tid, kanskje helt tilbake til yngre steinalder. Veien gikk fra Kløfta, gjennom Nes og Odalen til Kongsvinger og ble en viktig ferdselsåre. Den ble kalt tjodvei eller allfarvei.   Tjodveien var opprinnelig en gang- og ridevei. I de tidligste tider var det ingen spesielle krav til veibredde, bortsett fra at veien skulle være ryddet tilsvarende lengden av et spyd. Dette ble hvert år sjekket ved såkalt baugreid. Den besto i at en mann, oppnevnt av kongen, red med et spyd på tvers av veien. Trær og busker som berørte spydet, måtte fjernes av bøndene som eide veigrunnen.

Etter unionen med Danmark i 1537 fikk de gamle tjodveiene status som kongeveier. Standarden ble imidlertid uforandret. I 1638 bestemte Christian IV at kongeveiene skulle gjøres kjørbare med hest og vogn.   På grunn av kriger og dårlig økonomi ble det først fart i ombyggingen av kongeveiene 100 år senere. I 1770-årene ble veien gjort kjørbar for hjulgående trafikk. På grunn av flere store flommer ble veien lagt over Opakermoen og Herbergåsen. Den fikk da navnet Den Wingerske Kongevei.   Kongeveien over Herbergåsen hadde flere store stigninger. Etter årelange protester fra bønder i Odalen og Solør, som fraktet sine varer til Christiania, ble veien i 1795 flyttet til et slakere parti nord for Herbergåsen. Det er denne traséen som i dag er mellomriksveien E16, tidligere Rv2, også kalt Kongsvingerveien.

Oldtidsveiene og veier som ble bygget før 1537, er automatisk fredet etter kulturminneloven.  

Daskerudstranda: Oldtidsveien gikk over jordene fra Opaker-gårdene og Frogner gård ned til Glomma ved Daskerudstranda. Se bildet. Herfra gikk veien langs kanten av Funnefoss, forbi Funnefoss Museum til Bjertnes og videre langs elva mot Odalen.

Om Oldtidsveien og Den Wingerske Kongevei finnes noen historiske opptegnelser:

• 1029: Olav Haraldsson, senere Olav den hellige, red etter all sannsynlighet på denne veien da han flyktet til Novgorod i Russland året før han falt i slaget på Stiklestad.
• 1227: Kong Håkon Håkonsson brukte denne veien da han dro 25 skip forbi Funnefoss på sin ferd oppover Glomma.
• 1597: Biskop Jens Nilssøn dro gjennom Nes og beskrev i detalj Oldtidsveien i sine reiseopptegnelser.
• 1814: Statsminister Peder Anker benyttet Den Wingerske Kongevei da han skulle tiltre sitt embete i Stockholm.
• 1818: Den norsk-svenske kongen, Carl Johan, brukte denne veien da han første gang besøkte Norge.