Berit og Dag var på plass i god tid før biblioteket stengte.  Tror du det kommer mange ?  Ja, jeg har hørt fra to så vi blir ikke helt alene….  Inne i det historiske rommet i biblioteket var det akkurat plass til de 9 som kom.

Kirkebøker

Kirkebøker er ført og scannet på samme måte som i Norge.  Men i Sverige er dette mer kommersialisert.  Kirkebøker fra slutten av 1600-tallet med fødte/døpte, viede, døde/begravede er scannet. Dette er bøker frem til ca 1940 (pga sperregrensen).  Sverige har også Husförhörslängd (forsamlingsbok fra 1895) som presten førte.  I slektssammenheng er den lik folketellinger fordi den viser informasjon om en familie på et gitt tidspunkt, men denne ble vanligvis oppdatert årlig.

Ingar viste eksempler fra ArkivDigital  (http://www.arkivdigital.se).  Abonnement for tilgang koster SEK 85,- for en uke eller på tilbud nå på SEK 1095,- for et år.  ArkivDigital har scannet originalbøkene og har teknisk god kvalitet på bildene.  Det er enkelt å søke frem til de ulike kirkebøker pr forsamling og geografi ellers.

Parallellt har Riksarkivet i Sverige (http://riksarkivet.se/) tilsvarende bilder som er scannet fra mikrofilm.  Det kan være enkelte områder/typer data som SVAR har som ArkivDigital ikke har, og omvendt.  Et årsabonnement her koster SEK 995,-.

Genline har også kirkebøker på nett (http://www.genline.se/).  Dette er kjøpt opp av ancestry.  Abonnement her koster SEK 649,- pr halvår.

Folketellinger

Folketellinger finnes for hvert tiår fra 1860 til 1910 fra Riksarkivet i Sverige.  Krever abonnement på samme måte som tilgang til kirkebøker.

Sveriges dödbok

Vi hadde håpet å vise noen fra DVD-platen som Nes bibliotek har bestilt/kjøpt, men posten fra Sverige gikk litt for sakte til å rekke dette møtet.  CD-platen gir deg mulighet til å søke opplysninger om ca 8 millioner døde svensker i perioden 1901-2009.
Det finnes og CD-plater med tilsvarende oversikt over Sverige befolkning pr 1970 og 1980 (alle bosatt i Sverige) utgitt av Sveriges Släktforskarförbund.

Inn- og utvandring

Ingar fortalte om et prosjekt i Østfold hvor alle svensker som innvandret til Norge er registrert, basert på hva norske prester har registrert i kirkebøker frem til 1900.

Uten erfaring – noen andre kilder…

Bygdebøker

Sverige har noen bygdebøker, men av varierende kvalitet.  Men Hembygdsföreninger (=historielag) står ofte for utgivelse av slektsbøker av meget god kvalitet.

Lokale bibliotek

Flere har god erfaring med hjelp fra bibliotek.  Det kan være svenske bibliotek (Arvika, Ôstmark med flere).  Ta gjerne kontakt før du besøker de, slik at de kan finne frem materiale du ønsker å se gjennom.  Norske bibliotek kan også være behjelpelig med å låne inn bøker eller mikrofilm.

Andre kilder

Skattemanntall kan også brukes, men er krevende å komme i gang med.  Militærruller har også mye informasjon som kan være nyttig i slektsgransking.

Sidespor

En ting vi er gode på i slektsmøtene er sidespor (av og til kalt avsporing…).  Men så lenge det er slektsrelatert så er det positivt.  Mange gode innspill som får svar der og da, eller som blir til tema for kommende møter.

Vi skulle hatt en oversikt over hvem som har forsket på hvilke slekter/steder i Nes.

God ide !  Hvordan kan det organiseres (ville du søkt på et sted, et navn, eller tidsperiode…Kanskje vi kan lære av noen andre som har gjort noe lignende.

Mye av slekta som kom over svenskegrensa til Norge var Finneslekt.  Solør Slektshistorielag har mange dyktige folk som samlet mye informasjon. De har åpent hus på skjærtorsdag på Tjura skole.

Noen fra Raumnes Historielag bør besøke de for å få innspill til hvordan vi kan drive vårt slekts-arbeid.

Berit sin kaffe og twist-biter  smakte

 

Hvordan kan jeg organisere mine slektsdata ?

For å holde oversikten bør du anskaffe og installere et slektsprogram og installere på din PC.  DIS Norge hverken selger anbefaler noen enkeltprogram, men de har noen få de fraråder.  Det kan være greit å velge noe som noen andre du kjenner har, for å få hjelp i starten.  Det er sikkert flere, men Brothers Keeper og Legacy ble nevnt på møtet.  Se flere i oversikten på http://www.disnorge.no/cms/slektsprogram.html

Geni er det beste og værste som har skjedd for slektsforskingen.

Geni er en stor verdensbasert database på internett hvor mange legger ut sin slekt, og kobler felles personer sammen til et stort slektstre.  Fordelene er at det er lett tilgjengelig og lett søkbart.  Du finner raskt andre som har de samme data som du søker etter.  Geni er også veldig god til å finne «slektskap» (les knytning) også utenom slekt f.eks. via inngiftede i flere ledd.  Men en har sjelden kontroll over opplysningene.  Per kan gjerne oppdatere opplysninger om sin oldefar med dato og sted.  Neste dag kan hans tremenning Ole endre navn og dato til det han mener er riktig.  Opplysninger blir lagt inn veldig ukritisk, slik at alle data en finner her må sjekkes mot flere kilder.  Adressen er  http://www.geni.com

Foruten de som er nevnt – takk til Erland, Synnøve, Wenche, Erik, Jonny og Gunnar for bidrag.

Neste slektsmøte er torsdag 10. april kl 18:00 !