Bente Arnesen forteller om plassen Øvre Bekken, og om Paggen som bodde der
Det er 20 år siden første vandring. De første årene var det nattvandring, men de siste turene har vært på dagtid. Vandringen startet i området ved Sagbakken, og første stopp var Øvre Bekken. Her fortalte Bente Arnesen, som er sekretær i Romerike lokallag av Fortidsminneforeningen, om de restene etter hus som synlig. På Øvre Bekken bodde Ole Olsen Bækken som ble kalt Paggen. Han var født rundt 1804, og var omgangsskolelærer i området. Kun med konfirmantundervisning som utdanning, ble han utpekt av presten til å være lærer. Han fikk øve seg tre måneder, før han ble ansatt i 1829. Han var eneste lærer i et stort distrikt. Han var alltid sulten, og forsynte seg godt når anledningen bød seg. Etter et godt måltid pleide han å si «Nå ha je pagge meg godt», og så klappet han seg på magen. Han skrev mange salmedikt, og var en bygdeoriginal.
Bente Arnesen forteller om bjønnejeger Erik.
Neste stopp ble like nedenfor ved Nedre Bekken. Denne plassen var nok litt større enn øvre, og her bodde blant andre Erik Eriksen Bekken. Ribsskog refererer til Erik i boka «Rovdyrjegere på Romerike». En vår Erik kom ned i bygda ble han spurt om hvor mange bjønn han hadde skøti om vinteren. – Je har skøti bare tre i vinter, det har gått dårlin nå», svarden Erik. En annen historie var da Erik har på fuglejakt, og hadde brukt opp alle kulene. Ved Hanekamtjenna fikk han se sju ender på et låg (et tre liggende i vannkanten). Gode råd var dyre. Erik ladet børsa med krutt, og virret stru på ladestokken som han så trykte ned i kruttladninga. Han la seg ned på bakken, fikk riktig siktehøgde, skjøt, og alle sju endene vart tredd innpå ladestokken! Ikke verst tenkte han og slo hendende sammen. Da kom det jammen ei jerpe flygendes, og den fikk han bokstavelig tal rett i nevene. «Nå har je ellrin sett maka», sa’n og tro et skrett tebars og datt i bekken. Da’n karre seg oppatt hedde’n mange æurer i støvlegga.
Videre på vei tilbake til Rakeievegen passerer vi Tolvhusmyrene, og Sagbakken. Ove Antonsen forteller om de ulike stedene slik at en får inntrykk av hvordan hverdagen kunne være i området. Ved noen av husene tar vi en kaffepause, før Ove tar oss videre forbi spor etter brønner og grisehus. Vi passerer Kvennbekken, og går opp til Kubakken. Der ble det dyrket poteter frem til siste verdenskrig.
Reidar Sannerud og Sissel Berntsen ser på Vakta.
Turen går videre til Vakta. Her forteller Tom Halvorsen om sine aner fra plassen. Syver Olsen og Karen Hansdatter flyttet til Vakta i 1842. Første sommeren bodde de i barhytte før de fikk tak over hodet. Syver var svarver, og lagde mye som kunne dreies i tre.
Ove Antonsen tok oss med i området rundt Vakta for å vise flere spennende ting i nærområdet.
Tom Halvorsen forteller på Vakta
