Ved første stopp langs Rakeievegen fortalte Ove Antonsen om fangstgrop. Gropa vi så var rundt 5 meter i diameter. Ove fortalte at fangstgroper har vært brukt i 5300 år frem til litt etter Svartedauden (1347–1351). Forbud mot bruk av slike graver kom først i 1863. Slike fangstgroper er fredet på grunn av alder. Det er fem slike fangstgroper i Nes som Ove kjenner til.
Neste stopp var ved den nedlagte gravplassen på Rakeie. Her fortalte Berit Ring litt om gravplassen i eldre tider. Tom Halvorsen fortalte litt om vedlikeholdet på plassen. Frits Wahlstrøm fortalte litt om da plassen ble gjort i stand, og åpnet slik den er nå i 1983. Rakeie gravplass ble anlagt i 1887, og brukt til 1927. Nils A. Stang og en slektning eide da Baronskogen. I dag er Rakeie gravplass fredet, og blir vedlikeholdt på dugnad hver sommer (første fredag i juli). Grunnen til Rakeie gravplass ble opprettet var at jordfestelsen ble foretatt så lang tid etter begravelsen på grunn av uframkommelig kirkevei, slik at inntrykket av minnehøytiden ble borte. I 1903 fikk befolkningen reist sitt eget kapell like i nærheten: Mangen kapell, som idag brukes til kirkelige handlinger. Rakeie gravplass var benyttet av dem som bodde i Baronskogen og andre skoger som tilhørte Anker H. Stang – senere A/S Stangeskovene. 25 bosteder i området rundt (Aurskog, Nes og Sør-Odal) brukte gravplassen: Gran, Buhol, Tangen, Myrvold, Brattlia, Netmangen, Grueseter, Brateseter, Gransbråten, Skøyenseter, Skillinghaug, Øvre Takholtlia, Nedre Takholtlia, Rakeie, Pålerud, Buneset, Søndre Rakeie, Midtre Rakeie, Nordre Rakeie, Søndre Bjørknes, Nordre Bjørknes, Søndre Haukelia, Nordre Haukelia, Øvre Haakelien, og Nedre Haakelien. Den første som ble gravlagt der var Gunhild Bjørknes i 1887, den siste var Andreas Sørensen Buhol i 1927.
På odden hvor gravplassen ligger, er det også kølamile ca 8 x 28 meter. Begrenset med en grøft godt synlig, og med køl opp i dagen.
Neste stopp var på Buneset. Berit Ring fortalte om arbeidet som er gjort på området.
Botaniker Kristina Bjureke fortalte om plantelivet på Buneset. Området blir ivaretatt slik at flere mindre sterke vekster kan vokse her.
Siste stopp var ved Bjørknes skole, og her kikket vi først på "Haugen i Bjørknes". Den er datert til ca. 600-tallet. Den del av yngre jernalder (ca 500-800 e.Kr.) som kalles merovingertid. Navnet merovingertid viser til den samtidige fransiske kongeslekten merovingerne. Yngre jernalder 550-1050 e.Kr. Haugen har vernestatus automatisk fredet. Vernedato er 19. januar 2016.
Hva slags haug er det ikke helt enighet om. Først registrert som en gravhaug, og så som dyrkningsflate som avtegner seg 1,5 meter høyt i terrenget. Vi arbeider med å få en utgraving for å få en stadfesting av kulturminnet., da det er spor etter mulig fotgrøft.
Noe som er sikkert er at det i nyere tid har vært jordbruksaktivitet, og til sist slåtteteig. Hvis det er en grav, vil antagelig gravmaterialet vesentlig bestå av våpen og redskaper av jern.
På 600-tallet skjer store forandringer. Gårdsanlegg ser ut til å bli lagt øde over hele Skandinavia. Noe av forklaringen kan være pest, befolkningsnedgang, klimaendringer fra (500 f.kr. - 1050 e.kr.) fra varmere til kaldere og fuktigere slik vi har det nå. Andre driftsformer i jordbruket, med mer husdyrhold, økt jordbruk og utnyttelse av utmarksressurser som jakt og fiske.
Det var litt kjølig ute, så kaffe og kringlebit inne på Bjørknes skole var helt på sin plass for å avslutte kvelden, Her fortalte Tom Halvorsen litt mer om livet i området.
