Gnr 158 brnr 004 Søndre Auli

Publisert av Dag Harald Liberg den 01.01.50. Oppdatert 10.04.17.

Anders Aulie har skrevet om Sager i Sagstuåa

Sagstuåa har det vært til å begynne med to sager.  Den første ved Sagstuen.  Så kom den ved vegen som ligger 300 - 400 meter nedenfor.  Sagstusagen har skiftet eier flere ganger.  Vestgården og Aulie sag som den ble kalt vekselsvis.

I 1660 ble den første sagen bygd av daværende eier av Vestgården byborger Gjard Andersen.  Den ble da kalt Aulie eller Nordre Aulie sag, men lå på Vestgårdens grunn.  I 1685 overtok Mogen Lauritsøn på Linnerud i Aker hadde denne sagen og Folberg sag som liger 300-400 meter lenger ned.   I 1685 ble det skåret 48.000 deler på Aulie sag.  Sagene ble etter dette dømt av en kommisjon til å nedlegges.  Visstnok ble det skåret noe likevel.  Forøvrig kan det henvises til under Vestgården i første avsnitt.

Søndre Aulie og Roligheta hadde dag ved Auli mølle omkring 1900 og opp til 1925 åra drevet med undervannshjul og som jeg husker godt der ble skåret på i flere år.  Og som var den siste vannhjul-saga det ble skåret på.

Det er det vasshjul nedenfor Falltjernet da kalt Falltjenne som ligger mellom Fallskjenne som Falsjøen.  Her hadde en Dysterud sag, og jeg husker jeg så noen stokker av undergrima av saga der.  En sag kalt Brustadsaga ligger mellom Nilsstuen og Sagstusjøen.  En har stenderen der som synes enda.  Har vært sen sag i Borsåa, åa som renner ut fra Bønstjennet.  I forbindelse med Sagstuåa var det sag ved Sagen og Larshus der nordre Auli hadde mølle.  Dte ble sagt at sagmesteren satte i stokken og gikk opp og spiste.  Når han kom ned igjen var stokken nesten godt igjennom.  Alle disse sagene var oppgangssager eller kalt oppgangsgrinner. Sirkelsagene kom vel omkring 1900-tallet eller litt før.  Når det gjelder møller så var vel mammut bekkekverner.  Før 1900-tallet.

En kan vel si at alle møllene i Sagstuen var bekkekverner.  Etter 1900 eller 1909 er der vel to møller som kan kalles bygdemøller, og delvis Sekøien.  De andre var Aulie og Østgård.