Link til hovedside (hele ruta): Link til denne siden raumneshistorielag.lag247.no/Aulieruta/
Sidene oppdateres etter lansering av Aulie-ruta 3. mai 2025.
Pages will be translated later this year.
Bjarne Vinju
I område Bjørknes var det et aktivt miljø for grenseloser. Her på den gamle skolen hadde blant annet Læreren Erling Elverhøi jobbet. Erling var godt likt i område, og da han organiserte de første turene som grenselos fra Stein Skole som han da jobbet på, var det naturlig å legge ruta via et område hvor han var kjent. Erling Elverhøi var den som ga stafettpinnen videre til Einar Aulie da han selv måtte flykte i 1942.
Veien fra Rakeie til Bjørknes sto ferdig 1. oktober 1940 og ble bygget av Arbeidstjenesten (AT). AT hadde en forlegning ved Rakeie og forlegningsplasser på skolen. Radiovert Rolf Kirkevaag tjenestegjorde en tid ved denne leiren.
Her på Bjørknes var det til tider stor flyktningetrafikk. I tillegg til Aulieruta, betjente også stedet andre ruter, men også såkalte villflyktninger som tok seg inn hit på egenhånd og ba om hjelp.
John og Anna Bjørknes bodd her sammen med barna Cesilie, Karsten, Arve og Randi Lise som kom til i 1942, samme år som John kom inn fast på Aulieruta. På alle etapper kunne det være at noen flyktninger ble værende en stund. En utfordring som kanskje føltes ekstra belastende for husmødrene som måtte sørge for mat til flyktningene. Ikke sjelden måtte barna og de voksne se at flyktningene spiste skolematen som barna skulle ha med på skolen dagen etter.
Flyktningene som kom hit med Aulieruta, kom enten via Årnes, gjerne på sykkel eller fra Seterstøa eller Disenå via Finnholt. Her var det ikke vei helt frem, så stier ble brukt på deler av ruta. Bjarne Vinju, som også var involvert i andre ruter og tjenester i motstandsarbeidet, førte flyktninger for Aulieruta fra Seterstøa til Bjørknes. Herifra ble flyktningene loset videre av familien Bjørknes, ofte til Bolfoss eller Skjervangen hvor neste los sto klar og førte de videre til Sverige.
Sykler som ble brukt, måtte fraktes tilbake til Årnes, en jobb som Ole og Åge Aulie (8 og 6 år gamle ved krigsutbruddet) og Karsten og Arve Bjørknes (10 og 8 år gamle ved krigsutbruddet) måtte gjøre. Denne transporten ble gjort på kveld og nattestid slik at den ikke skulle bli lagt merke til. Aulieguttene måtte ta seg inn til Bjørknes, ofte fikk de sitte på med bil innover og sykle hjem igjen til Røa. Bjørknesguttene kunne sykle til Årnes og måtte ofte gå hjem igjen. Dette var farlig arbeid, da de syklet uten lys på sykkelen, noe som var forbudt og man risikerte å bli beskutt. Dagen etter kunne det være skole, og guttene måtte late som ingenting var skjedd. Det forekom også at Ole Aulie og Bjørknesguttene var med å føre flyktninger enten alene eller sammen med foreldre.
John og Anna Bjørknes med barna måtte selv flykte til Sverige vinteren 1945.
Andre grenseloser i området som opererte sporadisk på Aulieruta og andre ruter, var blant annet Johan Bjørknes i Søndre Bjørknes og Karsten og Hans Børli.
Link til web-side og video NRK-video hvor Arve Bjørknes forteller om tiden de hjalp flyktninger.
Kilder
I arbeidet med Aulie-ruta er det benyttet en mengde kilder. Det er etter beste evne gjort forsøk på å dobbeltsjekke den informasjonen vi videreformidler. Har vi blitt fortalt eller lest historier om personer, steder og hendelser, så har vi forsøkt å kvalitetssikre dette ved hjelp av andre kilder.
Mye har vi fått «gratis» gjennom utallige samtaler med Åge Aulie før han gikk bort. Andre ting har vi fått gjennom intervjuer på radio og i aviser med operatører eller deres pårørende/ etterlatte.
Skriftlige kilder vi aktivt har benyttet til å hente eller kvalitetssikre informasjon er:
- Ragnar Ulstein «Svensketrafikken» bind 1 og 2
- Aase Berger «Flyktningelos i grenseland»
- Hege Kofstad «Grenselosene»
- Frits Wahlstrøm «Nes 1940- 45»
- Øystein Smidt «Fra omgangsskoler til nærskoler»
- Wikipedia
- Digitalarkivet
- Flyktningeruta norsk grenselosmuseet