ALLE GJENSTANDENE LIGGER I SYREFRIE ARKIVESKER SOM ER FORET MED SYREFRITT SILKEPAPIR.

 

 

 

 

 BOKS MED HULL PÅ TOPPEN

 

Boksen ble trolig laget for å samle inn penger til en minnegave etter Søren Ask.

Søren Ask var eldste sønn på Låvegg på vestsida og han omkom i en badeulykke bare 16 år gammel i juni 1966.

For de innsamlede pengene ble det kjøpt 2 sølv lysestaker med inskripsjonen "Søren Ask til minne"

Det ble tent lys i disse ved alle lagsmøtene i Årnes kristelige skolelag.

Hans bror Torgeir driver gården i dag.

 

 

TINN TERRINE

 

Suppeterrinen er produsert av Klingenberg Metallvarefabrikk i Oslo. De hadde en stor K og en speilvendt K i sitt produsentstempel.

Det merket som sitter på terrinen er designet av gullsmed Arild Øiesvold, som hadde gullsmedbutikk på Årnes.

Dette ble en forløper til Nes kommunes kommunevåpen.

Merket har tekst "NES" og består ellers av elvemøtet, Nes kirkeruiner, en plog (Jordbruk) og ei gran (Skogbruk).

Dette merket er laget av Øiesvold og loddet på lokket av ham.

Han solgte flere terriner til Nes kommune som i 1960 - 70 årene brukte dem til gave ved spesielle anledninger.


 TREPOKALEN SOM BLE VUNNET AV HUSMO.

 

Under krigen var det forbudt å drive organisert idrett. Likevel ble det avviklet lokale arrangement omkring i bygda uten at det førte til arrestasjoner, slik som denne pokalen er et bevis på.

Som bilde viser var dette en trepokal som vistnok var laget av en Årnes-mann som het Otto Arnesen.

På pokalen står det "Fotballturnering på Årnes stadion, 19/8-1944. Kanan - Årnes - Fyhrimoen - Husmo"

Finn Kristoffersen på Årnes, er en av de gjenlevende  som var med i turneringen, som besto av fire lokale lag.

Kanan (vestsiden av Glomma, Fyhrimoen (utover mot Hvam), Årnes (et lag som ble kalt "Plukkihop") og Husmo (nord for Årnes).

Overraskende ble det Husmo som tilslutt gikk av med seier og vinner av pokalen som vi ser på bildet.

 

STEMPEL

 

NES NEI TIL EF 1972

 

KOKEGROPSTENER FUNNET VED UTGRAVNINGER PÅ ÅRNES KIRKEGÅRD I 1994

 

Steinene ble varmet opp til de var nesten hvitglødende, temperaturer på godt over 700 grader C.

 

Etter utallige slike oppvarminger ble de skjørbrente og sprakk etter hvert opp.

Derfor har de fått disse karakteristiske skarpe kantene.

 

DEL AV STOKK FRA RAKNEHAUGEN PÅ HOVIN I ULLENSAKER. DATERT 533-551 E.KRISTUS.

 

Gitt i sin tid som gave til Raumnes historielag fra Ullensaker historielag.

 

Rundt 2018 fikk Oldsaksamlingen ved universitet i Oslo lov til å sage av noen cm av stokken. Stokken kan fortelle historien om klimaet på Romerike etter det store vulkanutbruddet i år 536 e.k. Fingeren på bildet peker på årringen fra dette året.

 


Dialekt