Det ringes inn til Olsok

Det ringes inn til Olsok

Publisert av Dag Harald Liberg den 26.07.14. Oppdatert 08.01.17.

Tone og Einar Brustad med barnebarnet Christian foran stabburet med buklokka på Strøm.
Tone og Einar Brustad på Strøm i Vestre Fenstad har ei buklokke nummer 52 støpt av Hans Skierstad på Elverum i 1835. Staburet er fra 1700-tallet.

Støpt i 1835 av Hans Skierstad.

Støpt i 1835 av Hans Skierstad. Foto: Einar Brustad.

Registrering

I perioden 1981-1984 gjennomførte Raumnes Historielag en registrering av buklokker i Nes.  Resultatet av undersøkelsen viste at det ble registrert 102 garder i Nes der det er eller har vært buklokke.  Klokkene har ulike navn både i Nes og ellers i landet.  Buklokke, matklokke, villingklokke, gardsklokke og stabbursklokke er eksempler på dette.

Buklokkenes historie i Nes

Gjennom fire-fem generasjoner kalte matklokkene folk og hester inn fra arbeidet på jordene til mat og hvile.  Sannsynligvis ble de første buklokkene heng opp på butaka i Nes ganske tidlig på 1800-tallet.  To klokker som er støpt i Sverige er datert henholdsvis 1798 og 1804, men de kan ha blitt hengt opp noe senere.

Buklokka ble plassert på butaket (stabburstaket).  De gamle buene var ofte høge, – ofte i tre etasjer.  Klokka ble plassert i et tårn på den ene enden av mønet, slik at den som ringte stod i busvala eller på butrappa.  Noen tårn var enkle i utførelse, mens andre var rikt utsmykket.

De fleste buklokkene har påstøpt eller inngravert opplysninger om klokka.  Det kan være støpeår, støpested, klokkestøper og hvem som hadde bekostet klokka.  På Store Hvam (nå Gamle Hvam museum) står følgende: «Aar 1837 støbt af Hans Skierstad, Elverum, N 65» og «til Iohn Bredsen og Anne Sæther pa Hvam».

Flere av klokkene ble støpt på Elverum.  Brødrene Hans Skierstad, Anders og Ove Skierbak har sine inskripsjoner på mange klokker i Nes.  Men det var flere klokker fra Sverige og Toten, og andre mindre klokkestøperier.

Ei buklokke var i sin tid en forholdsvis stor investering.  Fra gamle branntakster i 1850-60 årene var taksten på 20-30 spd.  Ei ku hadde på den tida en verdi på 12-15 spd).

De fleste matklokkene var i bruk til 1940-50 årene.  På den tiden ble det vanlig at en hadde lommeur eller armbåndsur.