Slektsgransking i historielaget

Slektsgransking i historielaget

Publisert av Dag Harald Liberg den 01.01.90. Oppdatert 06.01.17.

1. Kildemateriell
Det må lages en oversikt over alt aktuelt kildemateriale – dette er tross alt grunnlaget for all fortidsgransking. Stedet der tingene fins må også oppgis. eks. kirkebøker/klokkerbøker – statsarkivet / Nes bibliotek/sognep. sjeleregister folketellinger statsarkivet / riksarkivet skifteprotokoller / Nes lensm.kontor? rettsprotokoller div.

Disse sakene må opplistes detaljert med hensyn til tidsrom og art opplysninger. Samtlige kilder burde bli skrevet av på maskin. Dessuten burde alt mikrofilmes og foreligge på bibliotek.

2. Bildemateriell
Slektsgransking blir mer meningsfylt når man vet hvordan personene så ut, Det ideelle må være å ha et portrett e.l. av hver enkelt så langt bakover som bilder er tatt.  Gamle bilder må derfor samles og registreres før de blir stuet bort eller kastet, og før folk som kan identifisere personene blir borte, Aktuelle bildegrupper er skolebilder, konfirmasjonsbilder, arbeidsgjeng-bilder, familiebilder m.v.

3. Intervju med gamle
I mange tilfeller er det slektas eldste som sitter inne med de verdifulleste opplysningene – de må intervjues om personer og sammenhenger.  Dette kan gjerne skje i forbindelse med pkt.2 over. Skjema for intervjuarbeidet kan lages.

4. Kurs og gruppearbeid
Interesserte i og utenfor historielaget danner ei granskingsgruppe der deltakerne arbeider med egne ting men deler erfaringer og evt. resultater. Gruppa kan organisere seg som studiering om nødvendig, gjerne med lærer. Etter hvert kunne gruppa utarbeide anetavler på bestilling omot betaling.