Slektsmøte torsdag 26. mai

Slektsmøte torsdag 26. mai

Publisert av Dag Harald Liberg den 02.05.16. Oppdatert 09.01.17.

Det er trådløst nett tilgjengelig i biblioteket.  Ta gjerne med papirer og/eller PC hvor din slekt er registrert.  Møtet starter 18:00, og frem til da er heis, trapp og rulletrapp åpen.
Kommer du etter 18:00 må du bruke trappa, eller ringe Dag på 91 61 58 28.
Møtet avsluttes før kl 21:00.

Også denne kvelden prøver vi å løse utfordringer i fellesskap.  Skriv gjerne ned hva du ønsker hjelp til først.  Har du noen navn, datoer steder som kan være til hjelp så skriv de ned.

Hvis du er på facebook så finner du møtet og historielaget her: https://www.facebook.com/Raumneshistorielag


På dette møtet var det 11 personer tilstede.  Ute var det fint vær og Årnes-dagene…

Jan Erik Horgen

Jan Erik Horgen var invitert for å fortelle litt om husmannsplasser.  Jan Erik har blant annet skrevet bygdebøkene til Fet, og bygdebøkene til Sørum.  Her er husmannsplasser godt dekket, mens andre bygdebøker har ikke med noe om husmannsplasser.

En husmannsplass er en plass som ikke er matrikulert.  Utsalgssteder for kjøpmenn, jernbanestasjoner og mange andre typer plasser kan også være ikke-matrikulert.  Dagens system med gårds og bruksnummer er fra 1886.  Den igjen er basert på matrikkelen av 1838.

Jan Erik var opptatt av å fortelle at det å være husmann ikke var så stereotypisk som mange kanskje tror.  Alle husmenn var ikke fattige.  Alle husmenn bodde ikke trangt i små hus med store ungeflokker.

Midt på 1800-tallet bodde halvparten av befolkningen i Nes på husmannsplasser.  Sannsynligheten for at personer med aner fra Nes har husmannsfolk blant sine aner er derfor stor.

Store ungeflokker kom sent på 1800-tallet.  Dels skyldes dette at flere levde opp.

Husmenn var nødvendigvis fattige.  Det finnes skifter etter flere husmenn.  Noen var fattige, mens andre hadde godt med verdier.  Mange husmenn sikret seg inntekter som sundmenn eller bevertning langs ferdelsårer etc,

Husmannen eide gjerne 3 av husets 4 vegger.  Den siste eide bonden eller gårdbrukeren.  Husmannsplassen hadde gjerne to rom.

I kirkebøker i Nes står gjerne flere steder med gardsnavn etterfulgt av eie.  For eksempel Walstadeie.  Slike plasser kan være husmannsplasser.  «eie» betyr i denne sammeheng en plass på gårdens eiendom.


Etter innlegget om husmannsplasser var det tid for å hjelpe hverandre.  Laila forsøkte å finne Olestuen på Greniskogen.  Hilde ønsket tips som nybegynner.  May var på jakt etter grandtante i Amerika og bestemor i Opakerbekken. En ønsket informasjon om DNA.  Ingar hjalp til med å finne forsvunnede aner fra Krøderen.