Tur til Follvellsetra 17. august

Tur til Follvellsetra 17. august

Publisert av Dag Harald Liberg den 17.08.14. Oppdatert 08.01.17.
Grunneier Knut Skovseth orienterer turdeltagerne om liv og virksomhet i Folvellseter på 1800-tallet og fram til 1961. Foto: Frits Wahlstrøm

Grunneier Knut Skovseth orienterer turdeltagerne om liv og virksomhet i Folvellseter på 1800-tallet og fram til 1961. Foto: Frits Wahlstrøm


Turleder Ove Antonsen viser to halvt uthogde skålemner i fjellveggen. Foto: Frits Wahlstrøm

Turleder Ove Antonsen viser to halvt uthogde skålemner i fjellveggen. Foto: Frits Wahlstrøm

Tur til Follvellsetra 17. august 2014. Knut Skovseth og Ove Antonsen orienterte om gruvedrift, setring og bosetting i området. Vi var inne i den største gruva. Etter rast ved huset i Folvellsetra retur via andre gruveområder og langs den gamle stien mellom bygda og setra.

Folvellseter ligger to kilometer fra Velta på vestsiden av Flolangen. Turleder Ove Antonsen fortalte at i dette øde skogsområdet var det stor virksomhet i klebersteinsgruvene i en 200 års periode før og omkring år 1000. De fleste av gruvene rundt setra var åpne dagbrudd, men deltagerne fikk også se rester etter uthugging i en 7-8 meter lang gruvegang. Flere uferdige skålemner i en fjellvegg er fortsatt synlige.

Fredet kulturminne

Folvellsetra ligger idyllisk på en åpen slette i skogen. Foto: Frits Wahlstrøm

Folvellsetra ligger idyllisk på en åpen slette i skogen. Foto: Frits Wahlstrøm

Rundt setervollen finnes det trolig over 100 hull i bakken etter gruvevirksomheten. Mange er rast sammen eller gjengrodd, så forsiktighet må utvises når man beveger seg i området. Klebersteinsbruddene er et fredet kulturminne, og det er derfor ulovlig å ta med gjenstander fra området.

Det var en tømmermåler som i 1868 oppdaget de historiske merkene etter gruvevirksomheten ved Folvellseter. Arkeolog A. Lorange undersøkte samme år funnet, og han fant tallrike bruddstykker av klebersteinsskåler på samme størrelse som gravurner. Slike urner er funnet i gravhauger flere steder i landet. I en gravhaug ved Runni gård på Årnes fant Lorange en tid senere en urne laget av kleberstein.

Gjengrodd

Det er også funnet rester etter slagg, jernstykker og knivblader ved Folvellsetra, noe som tyder på at det har vært en smie i området.

Klebersteinsbruddene rundt Folvellsetra er gjengrodd, og vil trolig bli glemt hvis de ikke blir bedre merket enn i dag. Den store virksomheten som har foregått i et uveisomt område 15 kilometer fra Årnes, gir liv til fantasien.

Husmannsplass

Grunneier Knut Skovseth fortalte under turen om livet i Folvellseter. I 1851 bosatte husmannparet Ole og Karen Dorthea Olsen seg på setra. De fikk fem barn. I 1891 var Ole 62 år gammel, enkemann og bodde alene i Folvellseter. Han eide ikke jord og livnærte seg som tømmerhugger. Folvellsetra var i bruk som bolig for tømmerhuggere fram til 1961. I dag ligger setra øde og bærer i seg minner om stor aktivitet i førkristen tid.

Det var oppholdsvær fram til den siste delen av turen tilbake, da det begynte å regne. Det var mellom 30 og 40 deltakere med på turen.
Basert på tekst fra Frits Wahlstrøm og Jan Erik Horgen.